Slik så Storgata ut i 1930-årene. Til venstre står butikken til bokhandler Karl. P. Thorstensen. Nabohuset tilhører kjøpmann Jacob Eriksen. I 1935 fikk kjøpmann Eriksen satt opp en murbygning på tomta. Dette bygget står fremdeles (Storgata 13). I kortbildet finner du en parafinpumpe (th). Denne sto utenfor butikken Lillestrøm isenkram & fargehandel. (Populært kalt Sjøblom Farvehandel). Trehusene måtte etter hvert vike plassen for noe større i betong og glass da byen fikk et kjøpesenter i 1985. Fram til 2008 var denne gatestubben bilvei. Høsten 2009 ble gaten offisielt åpnet som gågate. Selv om mye er forandret kan du kanskje kjenne igjen et par bygninger og åsen i bakgrunnen. I gamle dager ble jernvarehandel kalt isenkram. Betegnelsen kommer fra det tyske eisenkram - som betyr jernvarer.
|
Oftedahl Hotell (tv) i Solheimsgaten 4. Lauritz Oftedahl overtok i 1891 Lillestrøm Skydsstasjon og Gjæstgiveri. Dette var stedets første overnattingssted fra 1880. Han omgjorde bygget til Oftedahl Hotell. Bygget står fremdeles i dag, men i en litt annen innpakning. I 2005 hadde leilighet- og forretningsbygget Solsiden overtatt plassen der de gamle trehusene sto (tv). Til høyre i kortbildet ser du Danskeboligen. De siste trehusene i dette kvartalet forsvant i 2008 da området ble gjort om til parkeringsplass.
Promenade Cafeen i Storgata var et kjent samlingspunkt fra tidlig i 20-årene og fram til slutten av 1950-årene. I dette bygget holdt også Lillestrøm Musikkhandel til på 1920 og 30-tallet. I 1951 fikk PromenadeCafeen tillatelse av kommunen til å feste opp et reklameskilt på hjørnet av bygget. Fasaden fikk en liten fornyelse i 1955 da inngangspartiet ble trukket inn i bygget. Dette ble gjort etter pålegg fra kommunen som hadde oppdaget at trappen gikk lengre ut mot veien enn de tillatte 60 centimeterne. Hyblene i 2. etasje ble gjort om til kontorer og det ble satt inn ny dør og større vinduer i 1986. Etter at PromenadeCafeen la ned har det blant annet vært fabrikkutsalg, frisør og solstudio i bygget.
Lillestrøm Kino ble åpnet fredag 12. mars 1926. Byggingen startet høsten 1923 og ga arbeid til mange mann i en tid med høy arbeidsløshet. Kinobyggets utvendige fasade sto nærmest uforandret helt fram til 2004, da arbeidet med å lage et nytt kulturhus ble startet opp. Dette førte til at det gamle kinobygget ble rammet inn av to kasselignende bygg i glass og betong, ett på hver side. Våren 2007 sto det nye kultursenteret innflyttingsklar. Skedsmo kommune ga samme året bygningen en pris for godt bygnings- og utemiljø. Innenfor veggene i det 8000 kvadratmeters store bygget er det 5 forskjellige scener, kontorer, møterom, prøvesaler, verksted, utstillingslokaler, dansestudio, restaurant og pub.
I midten av 1920-årene bygget Johan Fjelberg et foretningsbygg på hjørnet av Storgata / Nittedalsgata (tv). Huset ble revet i 1977 og erstattet av et betongbygg. I 1998 ble denne bygningen en del av Lillestrøm Torv da kjøpesentret ble utvidet. Fjeldberghjørnet var et samlingspunkt - og fikk stedets første lysregulerte kryss. Nittedalsgata (rett frem) ble stengt for biltrafikk mellom Storgata og Solheimsgata da veien ble gjort om til gågate i 2000. Signalene fra byens først lyskryss ble slukket da nedre del av Storgata ble gjort om til gågate i 2008.
Kortbildet viser krysset Torvgata Storgata i 1906. Til venstre i bildet ser du et av Lillestrøms 26 oljelampegatelys. I 1896 bevilget kommunen et årlig beløp til olje og betjening av lampene. Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm bidro med midler til oppsetting av gatelysene. I trebygningen til høyre holdt klær og skobutikken Ingvald Kristensen til. I dag befinner restauranten Fratelli seg der trebygget stod. Da byggingen av bolig og foretningsbygget Byhaven (tv) startet i 2004, ble trehuset til venstre revet. Byhaven var klar for innflytting i 2006.
Fjeldbergbygget (th) ble revet i 1977. Bjørnstadgården (tv) stod innflyttingsklar desember 1932. Bygget ble pusset opp og fikk to ekstra etasjer i 2004. I 2008 ble denne delen av Storgata gjort om gågate. Året etter ble gågaten offisielt åpnet av daværende ordfører Anita Orlund. Under gaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tvkabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.000 liter vann under gaten som skal sørge for at snøen smelter. Gaten er dekket med 20.000 granittheller av høy kvalitet. Herligheten kostet i overkant av 50 millioner kroner.
Postkortet fra 1934 viser Bjørnstadgården i Nittedalsgata 21 til høyre. Bygningen sto innflyttingsklar 15. desember 1932. Butikkskiltet på veggen viser at fotograf Oscar Pedersen har flyttet inn. I dag holder Studio Oscar til i disse lokalene. Det tre etasjes store bygget ble pusset opp og fikk to ekstra etasjer i 2004. Den store trebygningen, som står som nummer tre på kortbildet, måtte vike plassen til fordel for Adolph Tidemands gate på begynnelsen av 1990-tallet. Etter den store brannen i Lillestrøm i 1909, der over 40 bolighus ble tatt av flammen, gjaldt det å finne løsninger for å varsle brann på et tidlig stadium. Det ble plassert ut en del brannvarslingsalarmer på strategiske steder rundt om i Lillestrøm. En av brannalarmene er avbildet på kortbildet fra 1934 Du ser den på stolpen.
Kirkegata sett fra jernbanen i 1908. En idyllisk liten perle. Sagbruksbestyrer Severin Sørensen, faren til kunstneren Henrik Sørensen, eide flere hus i Lillestrøm. Kirkegata 10 (tv) var ett av dem. Far og sønn flyttet til Lillestrøm da Henrik var 12 år gammel i 1894. De flyttet inn i bestyrerboligen i Brogata 2. Moren, Helene, døde da Henrik ble født. Siden Kirkegata 10 ble brukt som bolig for industriarbeidere, og Henrik Sørensen kun bodde kort tid i Lillestrøm før han dro han til København for å studere (1904), er det svært usikkert om han noen gang har bodde i dette huset. Fasaden på bygget ble restaurert i 2010. Innvendig har arbeidet dessverre stoppet helt opp. I 2004 danset ledende politikere og park-aksjonister en gledesdans for park i dette området. I 2012 gjorde politikerne i Skedsmo kommune helomvending med et nytt vedtak som i stedet for park åpner for to store betongbygg på tomta til Kirkegata 10.
Lillestrøm Kino ble åpnet fredag 12 mars 1926. Byggingen startet høsten 1923 og ga arbeid til mange mann i en tid med høy arbeidsløshet. Kinobyggets utvendige fasade sto nærmest uforandret helt fram til 2004. Da startet arbeidet med å lage et nytt kulturhus. Dette førte til at det gamle kinobygget ble rammet inn av to kasselignende bygg i glass og betong, ett på hver side. Våren 2007 sto det nye kultursenteret innflyttingsklar. Innenfor veggene i det 8000 kvadratmeters store huset er det 5 forskjellige scener, møterom, prøvesaler, verksted, utstillingslokaler, dansestudio, restaurant, pub og serveringslokaler. Skedsmo kommune ga betongkassen «Pris for godt bygnings- og utemiljø» i 2007.
|
|