På kortbildet ser du hvordan det så ut i krysset Teatergaten - Solheimsgata for 100 år siden. I 1997 forsvant de siste trehusene i denne delen av gata da kjøpesenteret Lillestrøm Torv (tv) ble utvidet. Stedet ble i gamle dager kalt for Bålsrudhjørnet.

Øvre del av Alexander Kiellandsgate. Boligblokkene til høyre sto innflyttingsklare i 1956. Før 1952 var dette stedet omgitt av myr. På 60-tallet gikk det greit for ungene å bruke gata som lekeplass. I dag er det større trafikken og farten på bilene er blitt så høy at det av og til kan være utrygt å krysse gaten. I desember 2010 var veistrekningen blitt ombygget til miljøgate. Sommeren 2011 ble sykkelfeltene merket rødt og fotgjengerne fikk sine hvite sebrastriper over veien.

Folkets Hus i Storgata 46 ble tatt i bruk i 1915 da Lillestrøm kommunale kinomatografer startet med filmfremvisninger. Bygningen har blitt benyttet til politiske møter og fest. I dag brukes huset ofte til dansefester med levende musikk i helgene. På 1960 -70-tallet fikk bygningen en ansiktsløftning, samt at det ble gravd ut en kjeller. Huset er blitt som resten av byen, ikke til å kjenne igjen.

Kirkegaten skole 17 mai 1918. Skolen sto ferdig i 1887 og ble Lillestrøms første kommunale folkeskole. På fanen til skolen står det: «Kirkegatens  skole.  Byg landet. Mai 1914». Senere ble bygningen brukt til middelskole, postkontor og legeformidling. Bygget ble restaurert av stiftelsen Gamle Lillestrøm BA på 1990-tallet. I dag er stedet mest kjent som Kulturpuben. Her har det blitt arrangert en rekke inne- og utendørskonserter. 17. mai 2012 var det den eminente trubaduren Frank Aanerud som sto for musikken.

Storgata sett i retning Måsasvingen mot Kjeller og Statoilstasjonen. I 1939 utgaven kjenner vi igjen huset i Storgata nr. 62 i krysset Storgata/Odalsgaten, bygg nummer to fra venstre. På bildet i 2012 utgaven ser vi at veien har blitt litt breiere og hagene til bolighusene har krympet.

Nedre del av Alexander Kiellandsgate. Dette er veien fotballfans rusler til og fra LSKs kamper på Åråsen. Før 1948 var stedet omgitt av myr. Fra 1948 til 1963 bygde A/S Realbygg 765 leiligheter for Lillestrøm Boligbyggerlag i dette området. Mange av disse leilighetene ble plassert langs denne strekningen. I desember 2010 ble gaten åpnet for biltrafikk i begge løp etter to års byggeaktivitet da gaten ble bygget om til miljøgate. Sommeren 2011 ble siste hånd på praktverket lagt da sykkelfeltene ble merket i rødt og fotgjengerne fikk sine hvite sebrastriper over veien.

Telegrafverkes Lillestrømsentral, 1927 - 1987. I dette bygget fikk Lillestrøm, som en av de første i landet, en automatisk telefonsentral i 1954. Bygget ble restauret på 1990-tallet av andelslaget Gamle Lillestrøm BA. Her kunne du helt fram til 1992 ringe fra telefonbokser som var plassert inne i bygget.

Stasjonsbygget ble offisielt åpnet i 1934. Mennene på postkortbildet spiller crocket, en populær aktivitet i Lillestrøm på den tiden. Stedet hadde flere slike crocketbaner. I 1950 årene var spillet en publikumsmagnet som trakk rundt 1700 tilskuere da NM ble arrangert i Lillestrøm. I 2012 er taxiparken fornyet og crocketbanen har forlengst byttet plass med Jonas Lies gate. Lillestrøm stasjon er landets tredje største trafikknutepunkt etter Oslo S. og Nasjonalteateret. Stasjonen ble offisielt åpnet 1. september 1854, på andre siden av Nitelva i Rælingen. 3. oktober 1862 ble stasjonen flyttet til Lillestrøm.

Den store trebygningen i kortet fra 1919 er Lillestrøm kommunehus. 19. februar 1981 ble bygningen totalskadet av brann, og måtte rives. Med brannen mistet også Lillestrøm sitt eneste  offentlig pissoar, som var i kjelleren. Det lille huset i midten var Lillestrøm konditori. I 2012 utgaven av torvet, som det heter i Lillestrøm, er de gamle trebygningene erstattet av bolig- og foretningsbygget Solsiden. Sommeren 2003 ble det som var igjen av trebygningene revet. Knapt ett år etter var Solsiden på plass. Skøytebanen Piruetten ble åpnet desember 2005. Under torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer.