Kongefamilien og deres reisefølge søke tilflukt under jernbanesporene på Lillestrøm stasjon under bombeangrepet. Historien har fått en egen minneplate på stasjonbygningen.

9. april 1940 våknet Norges befolkning til nyheten om at tyskerne var i ferd med å innvadere Norge. Det hadde ikke manglet på etterretningsrapporter og varsler om hva som kom til å skje. Men det var først etter kanonene spilte opp i Drøbaksundet og senket Blücher, at regjeringen viste stor handlekraft, og satte igang en hastig flukt. Et tog ble raskt satt opp. Toget skulle evakuere kongefamilien, stortingspresident Carl Joachim Hambro, noen av stortingsrepresentantene samt fem statsråder ut av Oslo i retning Hamar.Flyktningene forlot Oslo klokken 07.23.

«Like før innkjøringen til Lillestrøm fikk toget stoppsignal på grunn av flyalarm. Angrepet på Kjeller flyplass skal ha startet ca klokka 7.50. Etter kort tid kom klarsignalet. Mens passasjerene fra togkupéen kunne se flyene lavt nede og at bombene falt, rullet toget inn og stanset på Lillestrøm stasjon. Der ble alle om bord beordret ut av toget og ned i jernbaneundergangen for å søke dekning», opplyser Lillestrøm Historielag, som har satt opp minneplaten på stasjonen.

En gammel gangtunell, under sporene, ble redningen for flyktningene da bombene regnet over Kjeller flyplass og Lillestrøm. Da bomberegnet var over, etter en times tid, fortsatte togturen mot Hamar.

Lillestrøm Historielag ønsket å markere denne dramatiske historien med en minneplaketten på stasjonsveggen.

Etter at historielaget hadde bestemt seg for å sette opp den blå minneplaten på stasjonsbygningen, informerte de slottet om begivenheten. Hoffsekretær Hege Hognestad svarte på e-post til historielaget:

«Hans Majestet Kongen har bedt meg takke for e-post med beskrivelse av de dramatiske hendelsene 9. april 1940 ved Lillestrøm stasjon, og for informasjon om den planlagte minneplaketten som historielaget vil henge opp.»

Planen var at platen skulle avdukes 80 år etter krigsutbruddet, i 2020. Men på grunn av nedstegninger og strenge koronatiltak, ble det en dempet avdukning samt at en planlagt innendørs samling der laget skulle belyse den spesielle historien som utspant seg i Lillestrøm-/Kjellerområdet i aprildagene, måtte imidlertid avlyses.

Denne dramatiske historien ønsket Lillestrøm Historielag å rette oppmerksomheten mot når det 9. april i år markeres at det er 80 år siden krigsutbruddet. Etter planen skulle en blå minneplakett settes opp og avdukes på stasjonsbygningen i Lillestrøm. I tillegg var det planlagt en innendørs samling der historielaget skulle belyse den spesielle historien som utspant seg i Lillestrøm-/Kjellerområdet i aprildagene. Dette måtte avlyses på grunn av korona-situasjonen. Det blå skiltet kom på plass, og fikk en enkel markering mandag 6. april 2020.


Her kan du lese hele historien til Lillestrøm Historielag:
Kongefamilien under jernbanesporene på Lillestrøm stasjon

Historien bak Lillestrøm stasjon
Mye har skjedd på Lillestrøm stasjon i løpet av årene etter at den ble etablert i 1854. Først med stasjonsbygning på andre siden av Nitelva. 3. oktober 1862 ble den vesle bygningen, som var på størrelse med et lite, enetasjes bolighus, flyttet over elva til Lillestrøm. I 1929 sto dagens stasjonsbygning ferdig. Men den nye stasjonsbygningen ble først tatt i bruk i 1933, og offisielt åpnet året etter.

Lillestrøm stasjon er i dag kjent som Norge tredje største trafikknutepunkt etter Oslo S og Nasjonalteateret. Stasjonen ligger 21 kilometer fra Oslo, og befinner seg 109 meter over havet. Da Gardermoen skulle overta som Norges hovedflyplass, gjennomgikk Lillestrøm stasjon en ombygging. Dagens stasjon ble re-åpnet i 1998, men byens kjente landemerke, stasjonsbygningen, har beholdt den originale fasaden og ser omtrent slik ut som den gjorde i 1933.

Lillestrøm stasjon. Norges tredje største trafikknutepunkt. 

Stasjonen sett fra Jonas Lies gate. 

Alle fotos, med unntak av kortbildet øverst, er tatt av Roy R. Mortensen

Kilder:
* Lokalhistoriewiki.no/Skedsmo kommune
* Lillestrøm Historielag.
* Bent Wettergreen: «Ekstratog fra Oslo Ø til Hamar tirsdag 9. april 1940» utgitt av
  Lillestrøm Historielag, 2003.  
* Opplysninger om gangtunnelen fra Bjørn Gunnar Kværne