Piggskoene til den legendariske mellomdistanseløperen Audun Boysen ble starten på Friidrettsmuseet. I dag finner du 1200 gjenstander fra nasjonale og internasjonale idrettsstjerner på museet. Les mer...

- Dette er kanskje verdens mest unike samling med friidrettsminner. Jeg vet ikke om noe sted i verden som har en slik samling, sier initiativtager og museumssjef, Bjørn Bergh.

Klubbhuset til Minerva ble bygget høsten 1974. Vektrommet måtte vike plassen for sko, brev og medaljer. Sommeren 2007 ble Friidrettsmuseet åpnet i huset til Minerva ved Skedsmohallen. Idrettspresident Tove Paule stilte som snorklipper. Andreas Thorkildsen, Trine Hattestad og andre friidrettslegender var samlet på plenen utenfor huset da snoren ble klippet. Bygningen består av 165 kvadrat med friidrettminner.

Piggskoene til Boysen
Faren til Bjørn var nordnorsk mester i tresteg. Piggskoene hans hang i mange år i en kafé på hjemplassen Berkåk i Trønderlag. Da Bjørn begynte i Minerva, begynte han å tenke på disse skoene og på historikken bak. Under en tv auksjon for Røde fjær-aksjonene hørte han om ting som ble auksjonert bort til inntekt for Røde Kors. Flere av gjenstandene oppnådde svært gode priser.

- Da tenkte jeg, hva hadde skoa til Audun Boysen ha kostet om de ble lagt ut på denne auksjonen.

Han ringte straks til Audun Boysen og spurte om han fremdeles hadde piggskoene sine. Boysen lovte å ta en titt. Dagen etter ringte Audun tilbake og fortalte at han hadde funnet skoene.

- Jeg ba ham komme ned på Hotell Viking. Der tok vi et smørbrød og en kopp kaffe. Han syntes det var veldig moro at noen ville ha skoene hans, forteller museumssjefen.

Audun Boysen satte verdensrekord på 1000 meter. Norgesrekord på 400, 800 og 1500 meter. OL-bronsje på 800 meter.

Kjendiser på tunet
Bergh mener bestemt at det knapt finnes en eneste plass i verden som har hatt så mange verdens- og OL-mestre samlet som på tunet til Bislett-general Arne Haukvik i Økernveien i Oslo. I 35 år invitert Haukvik idrettsfolket til jordbærselskap i sin egen hage i forbindelse med Bislett Games.

- Absolutt alle har vært der. Og alle idrettsstjernene ble fotografert på trappa til stabburet, forteller Bergh.

Både stabburet og inngangsportalen som tilhørte Haukvik, befinner seg nå på eiendommen til museet i Lillestrøm.


Inngangspartiet: Stabburet og portalen som sto på eiendommen til avdøde Bislett-general Arne Haukvik i Økernveien i Oslo pryder nå inngangen til Friidrettsmuseet. - Under denne har det stått mange store idrettsstjerner, sier Bjørn Bergh.

- Jeg hadde et fint forhold til Arne Haukvik da han levde, men stråhatten som ble Bislett-generalens varemerke har jeg ikke i museet. Men jeg tror jeg kommer til å få den en dag, sier museumssjefen.

Kjøpte hjallisbenken
Da P4 arrangerte en radioauksjon til inntekt for SOS-barnebyer i 1998 skulle Hjallisbenken under hammeren. Benken skøytehelten satt på da han knyttet skoene under OL i 1952. Hjallis var selv i studioet.

- Da gikk det en jævel i meg, og jeg tenkte at faen heller, jeg skal ha den benken.

Auksjonen skulle pågå en time. Budene haglet inn både fra private og firmaer. På slutten av budrunden, bare få sekunder igjen slo Bergh nummeret - og kom igjennom.

- Nei, du er for seint ute, sa mannen i andre enden. Ikke faen, benken er min! Hold fred, skrek jeg, forteller museumsmannen. Alt som ble sagt ble sendt direkte på lufta.

Hjallis bryter inn og spør hvem gærning er det som vil gi så mange tusen for den benken. Og dermed var praten i gang. I flere minutter kuppet Bjørn og Hjallis sendingen til P4. Vinnerbudet hans var på 26.000 kroner. En pris han gladelig betalte for å sikre seg klenodiet.

- Det finnes nå bare en Hjallisbenk, og den står nå her.

Friidrettsmuseet hadde tidligere åpent på søndager. Nå åpnes museet bare for omvisning av grupper.



Hjallisbenken: - På denne benken knyttet Hjallis skøyteskoene sine under OL i Oslo i 1952, forteller museumssjef Bjørn Bergh.

Carl Lewis: Museet har også gjort plass til utenlandske idrettshelter. Her står skoen til Lewis, sammen med andre idrettshelters sko. Alle med signaturene til skoeierne.

Grete Waitz har selvsagt også fått en plass i Friidrettsmuseet. Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent som maratonløper med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon.

Hennes innsats som kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.

Waitz deltok også under premieren av Norgesløpet i Lillestrøm, som en del av oppkjøringen til New York Marathon. Hennes løpsinnsats inspirerte flere til å ta på joggeskoene. Gateløpet ble arrangert av friidrettsklubben Minerva i Lillestrøm.

Tekst og foto: Roy R. Mortensen
07.02.2012