Lillestrøm er kjent for å ha blitt utsatt for flere store flommer. Både i 1966 og 1967 var det storflom. Lillestrømlingen Henrik Evensen tok dette sort/hvitt-bildet i 1967. Da var flere gater under vann, og enkelte steder måtte folk ta seg fram til hjemmene sine med båt. Men det var først etter flommen i 1995 at politikerne, etter mange lange diskusjoner, endelig bestemte seg for å bygge en flomvoll langs Nitelva. Fire år senere sto flomvollen ferdig. Prislapp: 75 millioner kroner.

Televerkets Lillestrømsentral (tv) 1927 - 1987. I 1954 var Lillestrøm blant de første i landet som fikk automatisk telefonsentral. Telebygget ble restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Til høyre på kortbildet ser du Marcus Foseid sin forretning. Lillestrøm poståpneri ble etablert i dette huset i 1890. Fra 1892 var dette stedets postkontor. I bakgrunnen kan tårnbygningen skimtes. Dette var et av Lillestrøms mest karakteristiske bygg. Huset ble bygd av lokomotivfører Paul Paulsen i 1891. Tårnbygget ble innhentet av utviklingen og revet i 1982.

Naturlig nok har mye har skjedd i Kirkegata på 100 år. Men på kortbildet kan du ennå kjenne igjen ett bygg, Storgata 3 i midten av bildet. Mange gamle lillestrømlinger betegnet villaen til Furuset, den store trebygningen til venstre, som et av Lillestrøms fineste hus. Dette huset ble revet i 1986 da forretnings- og boligbygget Borggården skulle bygges. Borggården sto innflyttingsklar året etter. Lengre oppe i gaten skimtes tårnet til Indremisjonens bedehus (tv). Bygningen fungerte som interimkirke fra 1888 og frem til den nyoppsatte kirken i Storgaten ble tatt i bruk i 1935. Bedehuset ble revet 1979 og erstattet av kjøpesenteret Vektertorvet.

Storgata i 1920-årene. I midt på kortet ser du Promenade Cafeen, og til høyre litt av Folkets Hus. Kafeen i Storgata 44 var et kjent samlingspunkt fra tidlig i 20-årene og fram til slutten av 1950-årene. Fasaden til kafeen fikk en liten fornyelse i 1955 da inngangspartiet ble trukket inn i bygget. Dette ble gjort etter pålegg fra kommunen som hadde oppdaget at trappen gikk lengre ut mot veien enn de tillatte 60 centimeterne. I 1986 fikk bygningen ny dør og større vinduer. Folkets Hus (th), i nr. 46, ble tatt i bruk i 1915 da Lillestrøm kommunale kinomatografer startet med filmfremvisninger. Disse gamle trebygningene må snart vike plassen til fordel for noe større i glass og betong.

Et av trebygningene fra kortbildet er bevart og pusset opp. Nittedalsgata 6. Betongbygget Bjørnstadgården (med heksehatten) sto innflyttingsklar desember 1932. Bygget ble pusset opp og fikk to ekstra etasjer i 2004. I 2008 ble denne delen av Storgata gjort om gågate. Året etter ble gågaten offisielt åpnet av daværende ordfører Anita Orlund.

Slik så Storgata ut i 1930-årene. Til venstre står butikken til bokhandler Karl. P. Thorstensen. Nabohuset tilhører kjøpmann Jacob Eriksen. I 1935 fikk kjøpmann Eriksen satt opp en murbygning på tomta. Dette bygget står fremdeles (Storgata 13). I kortbildet finner du en parafinpumpe (th). Denne sto utenfor butikken Lillestrøm isenkram & fargehandel. (Populært kalt Sjøblom Farvehandel). Trehusene måtte etter hvert vike plassen for noe større i betong og glass da byen fikk et kjøpesenter i 1985. Fram til 2008 var denne gatestubben bilvei. Høsten 2009 ble gaten offisielt åpnet som gågate. Selv om mye er forandret kan du kanskje kjenne igjen et par bygninger og åsen i bakgrunnen. I gamle dager ble jernvarehandel kalt isenkram. Betegnelsen kommer fra det tyske eisenkram - som betyr jernvarer.

Oftedahl Hotell (tv) i Solheimsgaten 4. Lauritz Oftedahl overtok i 1891 Lillestrøm Skydsstasjon og Gjæstgiveri. Dette var stedets første overnattingssted fra 1880. Han omgjorde bygget til Oftedahl Hotell. Bygget står fremdeles i dag, men i en litt annen innpakning. I 2005 hadde leilighet- og forretningsbygget Solsiden overtatt plassen der de gamle trehusene sto (tv). Til høyre i kortbildet ser du Danskeboligen. De siste trehusene i dette kvartalet forsvant i 2008 da området ble gjort om til parkeringsplass.

Promenade Cafeen i Storgata var et kjent samlingspunkt fra tidlig i 20-årene og fram til slutten av 1950-årene. I dette bygget holdt også Lillestrøm Musikkhandel til på 1920 og 30-tallet. I 1951 fikk PromenadeCafeen tillatelse av kommunen til å feste opp et reklameskilt på hjørnet av bygget. Fasaden fikk en liten fornyelse i 1955 da inngangspartiet ble trukket inn i bygget. Dette ble gjort etter pålegg fra kommunen som hadde oppdaget at trappen gikk lengre ut mot veien enn de tillatte 60 centimeterne. Hyblene i 2. etasje ble gjort om til kontorer og det ble satt inn ny dør og større vinduer i 1986. Etter at PromenadeCafeen la ned har det blant annet vært fabrikkutsalg, frisør og solstudio i bygget.

Lillestrøm Kino ble åpnet fredag 12. mars 1926. Byggingen startet høsten 1923 og ga arbeid til mange mann i en tid med høy arbeidsløshet. Kinobyggets utvendige fasade sto nærmest uforandret helt fram til 2004, da arbeidet med å lage et nytt kulturhus ble startet opp. Dette førte til at det gamle kinobygget ble rammet inn av to kasselignende bygg i glass og betong, ett på hver side. Våren 2007 sto det nye kultursenteret innflyttingsklar. Skedsmo kommune ga samme året bygningen en pris for godt bygnings- og utemiljø. Innenfor veggene i det 8000 kvadratmeters store bygget er det 5 forskjellige scener, kontorer, møterom, prøvesaler, verksted, utstillingslokaler, dansestudio, restaurant og pub.