I kortbildet ser du butikken Carl L. Hanssen til høyre. Blant lillestrømlinger gikk butikken også under navnet glassmagasinet Hanssen. Da byggingen av bolig- og foretningsbygget Byhaven startet opp ble dette huset og en del andre bygg i kvartalet revet. Før trehuset ble revet, 13. januar 2005, ble det brukt som bykontor for Romerike Blad. Byhaven var klar for innflytting i slutten av 2006. I 2008 ble denne delen av Storgata gjort om gågate. Året etter ble gågata offisielt åpnet av daværende ordfører Anita Orlund. Under gaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tvkabler, fjernvarme og kjøling. Offisielt kostet gågata i overkant av 50 millioner kroner.

Lillestrøm er kjent for å ha blitt utsatt for flere store flommer. Både i 1966 og 1967 var det storflom. Lillestrømlingen Henrik Evensen tok dette sort/hvitt-bildet i 1967. Det store huset i midten er Voldgata nummer 58. Flere av stedets gater var under vann. Enkelte steder måtte folk ta seg fram til hjemmene sine med båt. Men det var først etter flommen i 1995 at politikerne, etter mange lange diskusjoner, endelig bestemte seg for å bygge en flomvoll langs Nitelva. Fire år senere sto flomvollen ferdig. Prislapp: 75 millioner kroner.

Volla Skole ble tatt i bruk i 1922, og er byens eldste skole. Skoleparken sto ferdig i 1931. Det 9.5 måls store området parken og skolen ligger på var eid av Lillestrøm Torvstrøfabrikk. Da behovet for en ny skole meldte seg kjøpet kommunen området for 11.000 kroner i 1916. Opp gjennom årene har parken gjennomgått små forandringer. Våren 2013 ble noen av de eldste treerne, som var utsatt luseangrep og råteskader, saget ned. På vintertid sprøytes grusbanen med vann. Når vannet fryser til is kan parken by på en liten skøytebane.

Lillestrøm kommunes administrasjonsbygning fra 1909 til 1962 (Der Lillestrømbanken holder til i dag). Bygget av Øl- & Vinsamlaget i 1903. Mandag 9. februar 1981 ble bygningen totalskadet av brann, og måtte rives. Med brannen mistet også Lillestrøm sitt eneste offentlig pissoar, som var i kjelleren. Nabobygget er A. Johansen Lillestrøm Conditori. I 2014 utgaven av torvet er de gamle trebygningene blitt erstattet av bolig- og foretningsbygget Solsiden. Sommeren 2003 ble det som sto igjen av gamle trebygninger revet. Ett år etterpå var Solsiden på plass. Legg merke til lysstolpen i begge bildene.

Det har skjedd store forandringer i Storgata i løpet av 110 år. I trebygningen til venstre holdt klær- og skobutikken Ingvald Kristensen til. Senere flyttet butikken Gusta Olsen inn. Trehus ble byttet ut med betong på 60/70-tallet. I dag befinner restauranten Fratelli seg der det vesle trehuset sto. Storgata er den første, store gata i Lillestrøm. Langs denne veien etablerte hovedbebyggelsen seg fra omkring 1880. Storgata het først Måsaveien. I 1888 fikk veien sitt offisielle gatenavn.

En vinterdag i 1983 er lillestrømlingen Harald Kristiansen ute med fotoapparatet for å ta bilder da bokbutikken Karl P. Thorstensen blir revet sammen med seks andre trehus. Tomtene skulle renses for å gi plass til et kjøpesenter. Kjøpesenteret åpnet dørene i 1985. Lillestrøm fikk sitt første lyskryss i Storgata/Nittedalsgata. Trafikklysene ble fjernet da Storgata ble bygd om til gågate i 2008/09. Under gågaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tv-kabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.000 liter vann under gaten som skal sørge for at snøen smelter. Gaten er dekket med 20.200 granittheller. Herligheten kostet i overkant av 50 millioner skattekroner.

Post og Telegrafbygningen ble tatt i bruk våren 1927. I 1935 ble bygget utvidet. Posten holdt til i 1. etasje. Dette var den første bygningen i Lillestrøm som var bygget spesielt som postkontor. Posten flyttet ut i 1944. Her holdt televerkets lillestrømsentral til fra 1927 til 1987. I 1954 var Lillestrøm blant de første i landet som fikk automatisk telefonsentral. Telebygget ble restaurert på begynnelsen av 1990-tallet av andelslaget Gamle Lillestrøm BA. Helt fram til 1992 kunne du ringe fra sentralstyrte telefonbokser inne i 1. etasje.

Kirken er bygget i mur og ble tatt i bruk i 1935. Kirken har langplan med 674 sitteplasser. Indremisjonens bedehus i Kirkegaten fungerte som interimkirke fra 1888 frem til Lillestrøm kirke ble åpnet. Kirkeklokkene ble gitt som en gave fra sagbrukseierne til interimkirken. Disse klokkene ble overflyttet til den nye kirken i Storgata. Til høyre i Storgata lå små forretnings- og bolighus. Disse ble revet i 2001/02 da kinokvartalet skulle bygges. I 2005 flyttet de første leietagerne inn i det fem etasjes store bygget. I første etasje finner du dagligvarebutikk, bank, frisør og kino. I de øvrige etasjene er Paletten borettslag med 96 leiligheter.

Julegaten ble satt opp for første gang i 1957. Den hadde 3200 lyspærer i julestasen. EUs glødelampedirektiv, som innebar at det fra 1. september 2012 ble forbudt å produsere glødepærer, førte til at alle de gamle glødepærene i julegata ble byttet ut med diodepærer. Trehusbebyggelsen i denne delen av gaten ble revet i begynnelsen 1980-årene. I 1985 sto byens kjøpesenter (tv) klar til bruk. Et reklamebyrå fikk i 2012 satt opp ti reklamesøyler (th) i sentrum mot å drifte bysykkelordningen med 50 sykler seks måneder i året. Inntektene til reklamebyrået fra disse ti reklamesøylene ligge på runt 6.24 millioner kroner i året.