Det var livlig aktivitet på Lillestrøm Torv i 1919. På det gamle kortbildet ser vi også Vekta, Lillestrøm kommunehus og Lillestrøm Conditor til høyre. Fredag 19. februar 1981 ble kommunehuset totalskadet av brann. Bygget ble deretter revet. Med brannen mistet Lillestrøm også sitt eneste offentlig pissoar, som var i kjelleren på kommunehuset. Sommeren 2003 ble det som var igjen av gammel trehusbebyggelse på torget revet. Knapt ett år etter var bolig- og forretningsbygget Solsiden på plass. Under torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer.  Det var bedriften Lillestrøm Torvmose som i 1887 ga denne store plassen til stedets innbyggere. Tomten fikk navnet Torvet. Hit ble bøndene invitert for å selge varene sine. Også i dag hender det at bønder og andre stiller opp med sine produktene på enkelte dager. Men dagens torghandlere kjemper om oppmerksomheten med de mange matvarebutikkene i byen, som på sin side frister med et rikelig utvalg og lange åpningstider.

Mye har skjedd på Lillestrøm stasjon i løpet av 111 år. Jernbanestasjonen ble offisielt åpnet 1. september 1854, da Norges første jernbane, Hovedbanen, sto ferdig. Den første stasjonsbygningen lå på andre siden av Nitelva. Bygningen var på størrelse med et lite enetasjes bolighus. 3. oktober 1862 ble stasjonen flyttet over elva til Lillestrøm. I 1929 stod det nye stasjonsbygget ferdig, og klar for å overta funksjonene bygningen på kortbildet hadde hatt. Den nye stasjonsbygningen ble tatt i bruk 1933 og offisielt åpnet året etter. Lillestrøm stasjon er landets tredje største trafikknutepunkt etter Oslo S. og Nasjonalteateret. Togtasjonen ligger 20,95 kilometer fra Oslo, og er 109 meter over havet. Dagens stasjon i Lillestrøm ble re-åpnet i 1998 da Gardermobanen kom. Kongsvingerbanen grener av fra Hovedbanen på Lillestrøm.

DS Strømmen trafikkerte Øyeren med passasjerer og gods i mer enn seksti år fram til 1927. Båten ble bygget av Norsk hovedjernbane på Akers mekaniske verksted i 1865, og skulle være en direkte fortsettelse av hovedjernbanen som i 1854 gikk fra Christiania (Oslo) til Eidsvoll via Lillestrøm. Det ble gravd en 170 meter lang kanal fra Nitelva mot stasjonen. På denne måten kunne folk reise med toget fra Kristiania til Lillestrøm og gå tørrskodd ombord i båten. Når last og passasjerer var på plass, bakket DS Strømmen ut med Rudsberget som siktepunkt.  Båten ble raskt meget populær. Det første året løste over 18.000 mennesker billett. På denne tiden hadde Lillestrøm knappe 2000 innbyggere. «Strømmen» gikk vekselvis med varer og gods, passasjerer og gods. Dette var den første båten på Øyeren som ble drevet fram med propell. De andre dampbåtene av denne typen båtene gikk med skovler, slik vi ser på «Skipladner». Hovedjernbanen solgte båten til et privat selskap i 1889. DS Strømmen ble solgt til Christiania Spigerverk i 1928, og endte sine dager som spiker.  På slutten av 1950-tallet ble kanalen gravd igjen. I 2008 startet arbeidet med bolig- og forretningsbygget Kanalveien nummer 1- 23. Bygningen, som kan sees til venstre i bildet fra 2016, er delvis plassert over den gamle kanalen.

Kortet fra 1913 viser Nitelv bru over Nitelva. Anlegget inneholder en lang fylling med stein fra Jenseberget på sagelvsiden. Brua ble bygget i 1911, og ble i starten brukt som gangbru av innbyggerne. Etter hvert ble den utvidet med en kjørebane. Det offisielle navnet ble Nitelv bru. Blant innbyggerne gikk den under navnet Nybrua. Brua ble i 1975 skiftet ut med en ny i betong med underliggende stålplatebærer. På bildet fra 2017 er kunstverket «Lyden av Lillestrøm» satt opp. Den er dessverre lydløs. 

Det gule huset tilhørte forretningsmannen Carl L. Hanssen. Blant gamle lillestrømlinger gikk butikken under navnet glassmagasinet Hanssen. Da byggingen av bolig- og forretningsbygget Byhaven startet opp ble dette huset og en del andre bygninger i kvartalet revet. Før trehuset ble revet, 13. januar 2005, ble det brukt som bykontor for Romerike Blad. Byhaven var klar for innflytting i slutten av 2006. I 2008 ble denne delen av Storgata gjort om gågate. Året etter ble gågaten offisielt åpnet av daværende ordfører Anita Orlund. Under gaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tv-kabler, fjernvarme og kjøling. 

På kortbildet fra 1950 finner du Karl P. Thorstensen bok- og papirhandel i Storgata 19. Forretningen ble opprettet mandag 2. oktober i 1922. Bokbutikken ble revet i 1983 sammen med seks andre trehus i kvartalet for å gi plass til et kjøpesenter. Kjøpesenteret åpnet dørene i 1985. I midten av 1920-årene bygget Johan Fjelberg et forretningsbygg på hjørnet av Storgata / Nittedalsgata (kan sees til høyre bak bokbutikken). Huset ble revet i 1977 og erstattet av et betongbygg. I 1998 ble denne bygningen en del av Lillestrøm Torv da kjøpesentret ble utvidet. Til venstre i bildet står Bjørnstadgården. Bygningen stod innflyttingsklar i desember 1932. Bygget ble pusset opp og fikk to ekstra etasjer pluss en hatt i 2004. I krysset i Storgata/Nittedalsgata fikk Lillestrøm sitt første lyskryss. Trafikklysene ble fjernet da Storgata ble gjort om til gågate i 2008/09. Under gågaten ligger vann- og avløpsrør, tele- og strømkabler, data- og tv-kabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.500 liter vann under gaten som skal sørge for at snøen smelter. Gaten er dekket med 20.100 granittheller. Herligheten kostet i overkant av 50 millioner skattekroner.

Lillestrøms trebygninger og hageflekker taper i kampen mot byutvikling og nybygg. På kortbildet fra 1909 står Bruksskolen til høyre. Skolen ble innviet 1875, og ble i 1884 Lillestrømmen middelskole. I bakgrunnen ser du Lillestrøm bedehus. Indremisjonens bedehus ble innviet 22. oktober 1876. Siden Lillestrøm ikke hadde en egen kirke ble bedehuset utstyrt med tårn og kirkeklokker. Klokketårnet ble satt opp i 1897. Denne bygningen fungerte som interimkirke fra 1888 og frem til den nyoppsatte kirken i Storgaten sto klar til bruk i 1935. Kirkeklokkene fra bedehuskirken ble flyttet over til den nye kirken. De siste årene er det DNB Nor og Telenor som har holdt til i bygningen der bedehuset og bruksskolen stod. I 2015 var bolig- og forretningsbygget Storgata 6 klar for innflytting. Bygningen har 37 leiligheter på mellom 51 og 152  kvadratmeter i 3. 4. og 5. etasje. I første og andre etasje er det butikklokaler og kontorer.

A. Johansen, Lillestrøm Conditor og Lillestrøm kommunehus til høyre i postkortet fra 1915. Fredag 19. februar 1981 ble kommunehuset totalskadet av brann. Bygget ble deretter revet. Med brannen mistet Lillestrøm også sitt eneste offentlig pissoar, som var i kjelleren på kommunehuset. Sommeren 2003 ble det som var igjen av gammel trehusbebyggelse på torvet revet. Knapt ett år etter var bolig- og forretningsbygget Solsiden på plass. Under torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer.  Det var bedriften Lillestrøm Torvmose som i 1887 ga denne store plassen til stedets innbyggere. Tomten fikk navnet Torvet. Hit ble bøndene invitert for å selge varene sine. Også i dag hender det at bøndene stiller opp med produktene sine på enkelte dager.

 

Kortbildet er fra 20-årene. Trebygningen i midten av bildet, som gamle lillestrømlinger kjenner som Fiskematen og Bjørns Kiosk, ble revet da byggingen av Byhaven skulle starte i 2004/05. Bolig-, parkering- og foretningsbygget Byhaven var klar for innflytting i 2006. Kvartalet består av 107 leiligheter i tillegg til foretningsdel i 1. etasje. Bare det gamle apotekbygget i Storgata 8 B, med de karakteristiske søylene ved inngangen, ble spart. Bjørns kiosk flyttet inn på hjørnet av Byhavnen der hans tidligere kiosk hadde stått. For noen år tilbake fikk kiosken ny eier og nytt navn. Nedre del av Storgata ble gjort om til miljøgate i 2008. Midtre del av Storgata, fra nummer 8 til 22, ble gågate i 2009.