Lillestrøms trebygninger og hageflekker taper i kampen mot byutvikling og nybygg. På kortbildet fra 1909 står Bruksskolen til høyre. Skolen ble innviet 1875, og ble i 1884 Lillestrømmen middelskole. I bakgrunnen ser du Lillestrøm bedehus. Indremisjonens bedehus ble innviet 22. oktober 1876. Siden Lillestrøm ikke hadde en egen kirke ble bedehuset utstyrt med tårn og kirkeklokker. Klokketårnet ble satt opp i 1897. Denne bygningen fungerte som interimkirke fra 1888 og frem til den nyoppsatte kirken i Storgaten sto klar til bruk i 1935. Kirkeklokkene fra bedehuskirken ble flyttet over til den nye kirken. De siste årene er det DNB Nor og Telenor som har holdt til i bygningen der bedehuset og bruksskolen stod. I 2015 var bolig- og forretningsbygget Storgata 6 klar for innflytting. Bygningen har 37 leiligheter på mellom 51 og 152 kvadratmeter i 3. 4. og 5. etasje. I første og andre etasje er det butikklokaler og kontorer.
|
A. Johansen, Lillestrøm Conditor og Lillestrøm kommunehus til høyre i postkortet fra 1915. Fredag 19. februar 1981 ble kommunehuset totalskadet av brann. Bygget ble deretter revet. Med brannen mistet Lillestrøm også sitt eneste offentlig pissoar, som var i kjelleren på kommunehuset. Sommeren 2003 ble det som var igjen av gammel trehusbebyggelse på torvet revet. Knapt ett år etter var bolig- og forretningsbygget Solsiden på plass. Under torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer. Det var bedriften Lillestrøm Torvmose som i 1887 ga denne store plassen til stedets innbyggere. Tomten fikk navnet Torvet. Hit ble bøndene invitert for å selge varene sine. Også i dag hender det at bøndene stiller opp med produktene sine på enkelte dager.
Kortbildet er fra 20-årene. Trebygningen i midten av bildet, som gamle lillestrømlinger kjenner som Fiskematen og Bjørns Kiosk, ble revet da byggingen av Byhaven skulle starte i 2004/05. Bolig-, parkering- og foretningsbygget Byhaven var klar for innflytting i 2006. Kvartalet består av 107 leiligheter i tillegg til foretningsdel i 1. etasje. Bare det gamle apotekbygget i Storgata 8 B, med de karakteristiske søylene ved inngangen, ble spart. Bjørns kiosk flyttet inn på hjørnet av Byhavnen der hans tidligere kiosk hadde stått. For noen år tilbake fikk kiosken ny eier og nytt navn. Nedre del av Storgata ble gjort om til miljøgate i 2008. Midtre del av Storgata, fra nummer 8 til 22, ble gågate i 2009.
Lillestrøms trebygninger og hageflekker taper i kampen mot byutvikling og nybygg. På kortbildet fra 1909 står Bruksskolen til høyre. Skolen ble innviet 1875, og ble i 1884 Lillestrømmen middelskole. I bakgrunnen ser du Lillestrøm bedehus. Indremisjonens bedehus ble innviet 22. oktober 1876. Siden Lillestrøm ikke hadde en egen kirke ble bedehuset utstyrt med tårn og kirkeklokker. Klokketårnet ble satt opp i 1897. Denne bygningen fungerte som interimkirke fra 1888 og frem til den nyoppsatte kirken i Storgata sto klar til bruk i 1935. Kirkeklokkene fra bedehuskirken ble flyttet over til den nye kirken. De siste årene er det DNB Nor og Telenor som har holdt til i bygningen der bedehuset og bruksskolen stod. I 2015 var bolig- og forretningsbygget Storgata 6 klar for innflytting. Bygningen har 37 leiligheter på mellom 51 og 152 kvadratmeter i 3. 4. og 5. etasje. I første og andre etasje er det butikklokaler og kontorer.
Oftedahl Hotell (tv) i Solheimsgata 4. Lauritz Oftedahl overtok i 1891 Lillestrøm Skydsstasjon og Gjæstgiveri. Dette var stedets første overnattingssted fra 1880. Oftedahl omgjorde bygget til Hotell. Bygget står fremdeles i dag, men i en litt annen innpakning. I 2005 hadde leilighet- og forretningsbygget Solsiden overtatt plassen der de gamle trehusene sto (tv). Til høyre i kortbildet ser du Danskeboligen. De siste trehusene i dette kvartalet forsvant i 2008 da området ble gjort om til parkeringsplass. Huset i Solheimsgata 4 skal rives i år. Lillestrøm Delta opplyser at kvartalet er ferdigregulert for handel, kontor og bolig. Forventet byggestart er i 2. halvår 2016. Byggeprosessen for Kvartal 8 vil ta fra 18 – 24 måneder.
Til høyre ser du Marcus Foseid sin forretning. Lillestrøm poståpneri ble etablert i dette huset i 1890. Og fra 1892 var dette stedets postkontor. I bakgrunnen kan tårnbygningen skimtes, et av Lillestrøms mest karakteristiske bygg. Dette huset ble bygd av Paul Paulsen i 1891 og revet i 1982. I 2016 utgaven av gaten ser du Telegrafen til venstre. Dette var Televerkets Lillestrømsentral 1927 - 1987. I 1954 var Lillestrøm blant de første i landet som fikk automatisk telefonsentral. Telebygget ble restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Da Bolig- og foretningsbygget Lillestrøm Artium (th) skulle bygges i 2004 ble trebygningen Samfundet i Voldgata 6 fraktet til Brogata 2b. Der ble huset total renovert og sto klart til nyåpning 14. oktober samme år. Lillestrøm Artium ble innflyttingsklar i 2006.
Nedre del av Storgata. Bygningen til venstre (Storgata 4) var opprinnelig lærerbolig for Brugsskolen. Huset ble reist i 1892. Her bodde fire lærere og deres familier. På loftet bodde presten og kona. Fra 1949 til 1991 holdt politiet til i huset. Etaten flyttet ut da den nye politistasjonen sto ferdig i Jonas Lies gate 20. I dag er det Akershus kunstsenter som har tilhold i disse lokalene. Til høyre ser vi Storgata nummer 1. I dette huset har det vært butikk, reisebyrå og pub. Nå holder restauranten Casa Mia til i lokalene. De fleste av trebygningene i nedre Storgate har hatt en periode med en annen type bekledning og store butikkvinduer, blant annet da Lillestrømbanken holdt til i Storgata 3 på 1980-tallet. På slutten av 1990-tallet ble husene restaurert og fikk tilbake sin opprinnelige fasade.
Til venstre i 2004 utgaven har rivingen av det gamle posthuset startet. Da bygningene i kvartalet skulle rives flyttet Posten inn i Adolph Tidemandsgate 20, et steinkast unna. Denne adressen ble også siste stoppested før Posten ble lagt ned i Lillestrøm. Med unntak av Storgata nummer 8 (det gamle apoteket) og nummer 10, ble hele kvartalet ryddet for å gi plass til bolig- og forretningsbygget Byhaven. Sommeren 2006 flyttet de første inn i Byhaven. Bygget har butikker i 1. etasje. Her finnes også et offentlig parkeringshus i 1. etasje og kjeller. Fra 2. til 5. etasjer har gården 95 selveierleiligheter.
I midten av 1920-årene bygget Johan Fjelberg et foretningsbygg på hjørnet av Storgata / Nittedalsgata (tv). Trehuset ble revet i 1977 og erstattet av et betongbygg. I 1998 ble denne bygningen en del av Lillestrøm Torv da kjøpesentret ble utvidet. Fjeldberghjørnet var et samlingspunkt - og fikk stedets første lysregulerte kryss. Nittedalsgata (rett frem) ble stengt for biltrafikk mellom Storgata og Solheimsgata da veien ble gjort om til gågate i 2000. Signalene fra byens først lyskryss ble slukket da nedre del av Storgata ble gjort om til gågate i 2008, og offisielt åpnet av ordføreren året etter.
Bedriften Lillestrøm Torvmose ga den store plassen til stedets innbyggere i 1887. Tomten fikk navnet Torvet. Lørdag 29. januar, samme år, ble Lillestrøm Torv tatt i bruk for første gang. Fra 1895 ble bøndene invitert hit for å selge varene sine. Også i dag hender det at bøndene stiller opp med produktene sine på enkelte dager. De siste av trehusene på denne delen av Torvet ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Tomtene skulle renses for å gi plass til et kjøpesenter. Kjøpesenteret Lillestrøm Torv åpnet dørene i 1985. Under Torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer. I 2015-utgaven ser du utkjørselen fra parkeringskjelleren til venstre i bildet, i Torvgata. Innkjørselen til parkeringskjelleren er i Teatergata.
|
|