I midten av 1920-årene bygget Johan Fjelberg et foretningsbygg på hjørnet av Storgata / Nittedalsgata (tv). Trehuset ble revet i 1977 og erstattet av et betongbygg. I 1998 ble denne bygningen en del av Lillestrøm Torv da kjøpesentret ble utvidet. Fjeldberghjørnet var et samlingspunkt - og fikk stedets første lysregulerte kryss. Nittedalsgata (rett frem) ble stengt for biltrafikk mellom Storgata og Solheimsgata da veien ble gjort om til gågate i 2000. Signalene fra byens først lyskryss ble slukket da nedre del av Storgata ble gjort om til gågate i 2008, og offisielt åpnet av ordføreren året etter.

|
Bedriften Lillestrøm Torvmose ga den store plassen til stedets innbyggere i 1887. Tomten fikk navnet Torvet. Lørdag 29. januar, samme år, ble Lillestrøm Torv tatt i bruk for første gang. Fra 1895 ble bøndene invitert hit for å selge varene sine. Også i dag hender det at bøndene stiller opp med produktene sine på enkelte dager. De siste av trehusene på denne delen av Torvet ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Tomtene skulle renses for å gi plass til et kjøpesenter. Kjøpesenteret Lillestrøm Torv åpnet dørene i 1985. Under Torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer. I 2015-utgaven ser du utkjørselen fra parkeringskjelleren til venstre i bildet, i Torvgata. Innkjørselen til parkeringskjelleren er i Teatergata.

I Storgata anno 1924 finner du Apoteket til venstre (nr. 8 b). I de siste 20 årene har denne bygningen, med de karakteristiske søylene ved inngangen, huset flere forskjellige restauranter. I november 2013 flyttet middelshavsrestauranten Mirabel inn i byggets 1. og 2. etasje. Trebygningene i Storgaten (eller Storgata som det heter nå) har siden 1924 gradvis måttet vike plassen for noe høyere, større og penere i glass og betong. Også underlaget i gata har fått sin oppgradering. Fra grus til asfalt, fra asfalt til granittheller. Gågata ble offisielt åpnet høsten 2009. Under gata ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tvkabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.000 liter vann under gata som skal sørge for at snøen smelter. Veistubben er dekket med rundt 20.000 granittheller.

Våren 2002 fikk bygningen i Storgata 5 (det gule huset) et skikkelig løft da fire mobilkraner løftet bygningen opp satte det på en jernramme i 1. etasje. Bygget er kjent som Marcus Foseids forretning. Lillestrøm poståpneri ble etablert i dette huset i 1890. Og fra 1892 var dette stedets postkontor. Bygningen ble restaurert på 1990-tallet etter at en gjeng med ildsjeler kjempet og vant kampen for å bevare noe av Lillestrøms trehusbebyggelse i sentrum. Bygget har senere huset flere ulike butikker. I 2008 ble nedre del av Storgata oppgradert og gjort om til miljøgate.


En idyllisk perle i Lillestrøm. Bygningen er oppført rundt 1870 og videre påbygd i 1880 og 1908. Sagbruksbestyrer Severin Sørensen, faren til kunstneren Henrik Sørensen, eide flere hus i Lillestrøm. Huset i Kirkegata 10 var ett av disse og ble brukt som bolig for arbeiderne på saga. Far og sønn Sørensen flyttet inn i Brogata 2 da de kom til Lillestrøm i 1894. På 2000-tallet var huset opprinnelig tenkt revet for å gi plass til en boligblokk. I 2004 fikk en aksjonsgruppe stanset planene, og fikk gjennom et forslag om at huset skulle stå og det at skulle opprettes en park på tomta. Fasaden på bygget ble ferdigrestaurert i 2010, men innvendig har arbeidet stanset helt opp.


Borggården (tv) sto ferdig i 1987. Da en ny flom truet ble bygget beskyttet med sandsekker, i likhet med andre, viktige, flomutsatte bygg i Lillestrøm. Stedet er kjent for å ha blitt rammet av flere store flommer. I 1966 og 1967 ble mange av gatene fylt med vann. Da NVE sendte ut flomvarsel i 1995 fryktet innbyggerne det verste. Frykten ble ikke mindre etter at mediene illustrerte hvordan Lillestrøm i verste fall kunne bli rammet. Militæret ble innkalt for vakthold og sandsekkstabling. Flere av stedets innbyggere troppet opp for å lempe sandsekker sammen med de militære. Den store flommen uteble. Etter flommen i 1995 bestemte politikerne seg for å gi byen beskyttelse mot fremtidige flommer ved å bygge en flomvoll.


Mye har skjedd nedenfor Skedsmo rådhus i løpet av 20 år. Flommen i 1995 satte fart på byggingen av en flomvoll langs Nitelva. Og da flomvollen var opprettet kom etter hvert kunstparken. Den 12 meter høye Hammering Man (th) er kunstparkens første kunstverk. Mannen ble avduket 13. desember 2010. Fontenen Dampen (oppe til venstre i 2015 utgaven) ble satt i drift i forbindelse med at kong Harald foretok den offisielle markeringen av ferdigstillelse av flomvollen mandag 30. august 1999. Navnet Dampen har sin bakgrunn fra Lillestrøms dampsager som ble etablert i 1860. Sagdriften ble også starten for Lillestrøms vekst.


Promenade Cafeen i Storgata (som gata het den gangen) var et kjent samlingspunkt fra tidlig i 20-årene og fram til slutten av 1950-årene. I dette bygget holdt også Lillestrøm Musikkhandel til på 1920 og 30-tallet. Etter at kafeen la ned har det blant annet vært fabrikkutsalg, frisør og solstudio i bygget. I 1986 ble hyblene i 2. etasje gjort om til kontorer og det ble satt inn ny dør og større vinduer. De gamle trebygningene i kvartalet måtte i sommer vike plassen til fordel for noe større i glass og betong. Bygningene i Kvartal 33 vil inneholde 117 leiligheter fra 29 til 208 kvadratmeter. Våren 2017 vil kvartalet være klar for innflytting.


På kortbildet fra 1915 ser vi litt av Middelskolen til venstre. Apoteket flyttet inn i bygningen til høyre i 1907 (Storgata 3). Bygningen har tilsynelatende beholdt sitt utseende. Men også dette huset har hatt en periode med en annen type bekledning og store butikkvinduer, blant annet da Lillestrømbanken holdt til i bygningen på 1980-tallet. På slutten av 90-tallet ble huset restaurert og fikk tilbake sin opprinnelige fasade. Nedre del av Storgata ble gjort om til miljøgate i 2008. I 2015-utgaven av gatestubben er bolig- og foretningsbygget Storgata 6 (tv) klar for innflytting.

Storgata i 1920-årene. I midt på kortet ser du Promenade Cafeen, og til høyre litt av Folkets Hus. Kafeen i Storgata 44 var et kjent samlingspunkt fra tidlig i 20-årene og fram til slutten av 1950-årene. Folkets Hus (th), i nr. 46, ble tatt i bruk i 1915 da Lillestrøm kommunale kinomatografer startet med filmfremvisninger. Disse gamle trebygningene måtte i sommeren 2015 vike plassen til fordel for noe større i glass og betong. Det tre åtte etasjes bygningene i Kvartal 33 vil inneholde 117 leiligheter fra 29 til 208 kvadratmeter. Våren 2017 vil bygningene være klare for innflytting.

|
|