Julegaten ble satt opp for første gang i 1957. Den hadde 3200 lyspærer i julestasen. EUs glødelampedirektiv, som innebar at det fra 1. september 2012 ble forbudt å produsere glødepærer, førte til at alle de gamle glødepærene i julegata ble byttet ut med diodepærer. Trehusbebyggelsen i denne delen av gaten ble revet i begynnelsen 1980-årene. I 1985 sto byens kjøpesenter (tv) klar til bruk. Et reklamebyrå fikk i 2012 satt opp ti reklamesøyler (th) i sentrum mot å drifte bysykkelordningen med 50 sykler seks måneder i året. Inntektene til reklamebyrået fra disse ti reklamesøylene ligge på runt 6.24 millioner kroner i året.

Under flommen i 1967 levde Elvegata virkelig opp til navnet sitt. Henrik Evensen var ute med kameraet og fanget opp noen dykkere i aksjon. Huset i midten er Grensegata 40. I 1967 var flere av gatene i Lillestrøm var under vann. Enkelte steder måtte folk ta seg fram til hjemmene sine med båt. Men det var først etter flommen i 1995 at politikerne, etter mange lange diskusjoner, endelig bestemte seg for å bygge en flomvoll langs Nitelva. Fire år senere sto flomvollen ferdig. Prislapp: 75 millioner kroner.

Gaten er oppkalt etter komponisten Halvdan Kjerulf (1815-1868). Det nærmeste huset (tv) er nr. 4. På kortbildet kan vi så vidt skimte Kjerulfs gate nr. 20 til venstre som det siste huset. Bak er det kun skog, myr og kratt. På 50 tallet ble myr og kratt ryddet bort, og det ble gjort plass for å bygge tre etasjers boliger av betong. Trehusbebyggelsen er en del av Funkisbyen. Dette er et attraktivt område som Skedsmo kommune, utbyggere og byuviklere sannsynligvis ser store, fremtidige muligheter i.

Oftedahl Hotell (tv) i Solheimsgata 4. Lauritz Oftedahl overtok i 1891 Lillestrøm Skydsstasjon og Gjæstgiveri. Dette var stedets første overnattingssted fra 1880. Huseieren omgjorde bygget til Oftedahl Hotell. Bygget står fremdeles i dag, men i en litt annen innpakning. Det lille mursteinsbygget på tomta var hotellets og skysstasjonens stall.

I Storgata anno 1924 finner du Apoteket til venstre (nr. 8 b). I de siste 20 årene har denne bygningen, med de karakteristiske søylene ved inngangen, huset flere forskjellige restauranter. Trebygningene oppover Storgata har måttet vike plassen for noe høyere, større og penere i glass og betong. Den 560 meter lange miljø- og gågaten ble offisielt åpnet høsten 2009. Under gaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tvkabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.000 liter vann under gata som skal sørge for at snøen smelter. Gaten er dekket med 20.000 granittheller. Herligheten kostet i overkant av 50 millioner skattekroner.

Storgata sett nedover mot jernbanen. Apoteket flyttet inn i bygningen til venstre i 1907. Bygningen har tilsynelatende beholdt sitt utseende. Men også dette huset har hatt en periode med en annen type bekledning og store butikkvinduer, blant annet da Lillestrømbanken holdt til i bygningen på 80-tallet. På slutten av 90-tallet ble huset restaurert og fikk tilbake sin opprinnelige fasade. Lærerboligen (th) ble bygget i 1892. Opprinnelig var dette lærerbolig for Brugsskolen. Politiet flyttet inn i 1949. Etaten flyttet ut i 1991 da den nye politistasjonen sto ferdig i Jonas Lies gate 20. I dag er det Romerike kunstsenter som holder til i bygningen.

I denne gatestubben har det skjedd veldig mye på 15 år. På bildet til Henrik Evensen kan den gamle brannstasjonen (1942 - 2006) skimtes i bakgrunnen. I 1998 var arbeidet med den nye delen av kjøpesenteret i full gang. Den «gamle delen» av senteret ble åpnet i 1985. I 2000 ble bokbutikken Køhn og de tre nærmeste nabobyggene i Storgata revet. To år senere kunne de første beboerne og butikkene flytte inn Køhn-kvartalet (tv). Video Galleriet (th) og nabobygget ble også innhentet av byfornyelsen. Disse byggene ble revet i 2005. Bolig- og foretningsbygg (th) sto innflyttingsklar to år senere.

Lillestrøm er kjent for å ha blitt utsatt for flere store flommer. Både i 1966 og 1967 var det storflom. Lillestrømlingen Henrik Evensen tok dette sort/hvitt-bildet i 1967. Da var flere gater under vann, og enkelte steder måtte folk ta seg fram til hjemmene sine med båt. Men det var først etter flommen i 1995 at politikerne, etter mange lange diskusjoner, endelig bestemte seg for å bygge en flomvoll langs Nitelva. Fire år senere sto flomvollen ferdig. Prislapp: 75 millioner kroner.

Televerkets Lillestrømsentral (tv) 1927 - 1987. I 1954 var Lillestrøm blant de første i landet som fikk automatisk telefonsentral. Telebygget ble restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Til høyre på kortbildet ser du Marcus Foseid sin forretning. Lillestrøm poståpneri ble etablert i dette huset i 1890. Fra 1892 var dette stedets postkontor. I bakgrunnen kan tårnbygningen skimtes. Dette var et av Lillestrøms mest karakteristiske bygg. Huset ble bygd av lokomotivfører Paul Paulsen i 1891. Tårnbygget ble innhentet av utviklingen og revet i 1982.